Ferdig operert!

da er jeg ferdig operert! Jeg får sette meg ned å rekonstruere en annen dag. Nå sliter jeg med masse luftsmerter Men egentlig så begynner de å bli bedre enn de var før i dag. Dere som har skrytt sånn av Aleris, det er jammen meg sant det dere har sagt! Jeg er veldig fornøyd med oppfølgingen! Er noe kvalm, og sliter noe med supper. Har derimot spist en halv yoghurt i dag. Ting retter seg nok etterhvert! Legen sier han forventer at jeg kommer ned på 70-75 kilo, det er jo mer enn jeg tørr håpe på!

Infomøte på Aleris og samtaler med kirurg, anestesilege og sykepleier.

jeg er beroliget!! Nå sitter jeg her, nydusjet med hibiscrup, spiser en siste creme brule og har satt fragminen i magen. Jeg er klar!! Ja, jeg tror faktisk jeg er det.... Jeg har vært i samtale med anestestilege, kirurg og koordinator, samt ernæringsfysiolog. Så godt det var! Jeg burde vel ha gjordt det før sommeren, kanskje hadde jeg ikke grudd meg fult så mye da... Det var godt å se Aleris, se hvilke folk som skal være med på operasjonen og snakke med de andre som skal opere seg. Jeg traff forresten ei fra et annet forum som jeg kjenner litt til, og det var godt å få snakket meg henne.

Skal opereres som nest siste i morgen. Hm.. Så jeg skal vel få nok tid til å bekymre meg!

I dag sitter jeg med en følelse av at jeg tror jeg skal overleve i morgen, at jeg tror dette blir starten på ett nytt, bedre og noe annerledes liv for meg. Jeg gleder meg!!



Men hører dere ikke fra meg mer så gikk det ikke så bra...

Ja, da er jeg igang. I morgen kl 10 skal jeg møte opp på Aleris. Merkelig dette... Jeg har ikke møtt legen enda, men skal det i morgen for første gang. Det var rart å reise hjemmefra i dag. Fra barna og mannen... Jeg håper sånn jeg får se de igjen! De betyr alt for meg! Men jeg må gjøre dette. Jeg veide 134,5 i dag morges... Målet mitt nå er ikke å bli tynn, men normalvektig, og ha en god helse. Jeg verker i beina om kveldene, ryggen sliter meg bra ut. Jeg sliter med å finne klær som passer, sko som passer. Det er trangt å sette seg i stoler med armlener, får så vidt plass i ett flysete og kinoseter. Jeg merker at jeg stenger meg mer og mer inne... Hvilke fremtidsutsikter har jeg egentlig? Og barna mine... Jeg gjør alt for dem! Jeg klarer å gå ned i vekt 10-30 kg ganske greit, men det kommer på igjen, samt 5 ekstra hver gang... Så denne GBP operasjonen skal nå hjelpe meg til å HOLDE meg der... For at jeg klarer å gå ned i vekt, det vet jeg. Det er det å holde seg der som er så innmari vanskelig....

skal låse bloggen

Jeg har tenkt at jeg låser bloggen. Kjenner at jeg har behov for en noe mer privat plass, for slik det er nå er det en del ting jeg ikke skriver. Og så vil jeg legge inn noen bilder av meg, og de vil jeg ikke vise alle og enhver. Så om noen vil være med videre, kan dere ikke legge igjen ett hint så legger jeg dere i lista?

jeg tror at dette vil gjøre at det er lettere for meg å kunne si akkuratt hvordan ting går, uten at jeg tenker over at hele verden leser det...

Håper noen følger meg videre i dagboka mi her inne.
Og i skrivende stund er det 5 dager igjen til operasjonen!!!

Om en uke skal jeg, om alt går bra, skrives ut fra Aleris, og dra til Oslo Plaza hvor jeg skal bo i 4 netter før jeg setter kursen hjem.

brev fra det offentlige

Fastlegen sendte henvisning til St Olav for Gastric bypass i juni. I dag kom det brev med litt informasjon. Der stod det at jeg ikke er en prioritert gruppe for operasjon, men at jeg skal på hjelp. Etterhvert. Ringte dem, og det kan bli 3 prs ventetid, i alle fall sa dem. Så da kjenner jeg at det er litt greit å ha kjøpt operasjonen på Aleris.

Men infoen de sendte med var rene skremselspropagandaen. Hjelpes... hva er det jeg gjør frivillig??

Om en uke er operasjonen ferdig...

Om en uke på denne tiden er jeg ferdig operert. Magen er mindre, tarmene mindre. Forhåpentligvis er det ingen blødninger der, ei heller andre komplikasjoner. Det jeg kjenner jeg er mest redd for er å ikke våkne av narkosen. Man hører jo så mangt...

Jeg snakket med sjefen min i dag om hva jeg skal gjennom. Det var godt å få det ut, og jeg er glad jeg sa det som det er. Hun møtte meg på en veldig fin måte, og samvittigheten ovenfor jobben er ikke fult så ille nå som den var før samtalen. Jeg liker IKKE tanken på å gå sykmeldt.

Tenk, om nøytaktig en uke ligger jeg på postoperativ avdeling....

helga er over...

... Og det har jammen vært litt av ei helg! Full av tanker i forhold til det jeg skal gjennom. Vi har vært på tur til hytta vår. Og det var så vemodig å dra derfra. Er det siste gangen jeg skal være her? Siste gang med familien på tur? Siste hele helga med familien min? Sikkert utrolig teit å ha de tankene, men sånn er det jo bare. Føles som om det er 50 - 50 for om jeg overlever eller ikke. Må nesten si ganske strengt til meg selv at det er det jo ikke! Jeg hadde vel ikke gjordt dette om jeg visste at det var 50 - 50 sjanse. Hm... Hodet er ikke helt i vater denne uka, og sånn er blir det vel.

I dag skal jeg ned på jobben og fortelle sjefen at jeg blir borte fra jobb en periode fremover. Æsj. Kjenner jeg gruer meg til det, men det er ingen vei utenom...

Ja, og så hadde vi taci i går. Det er blitt litt slik at denne uka må vi spise alle mine favorittretter en siste gang. Hvem vet når jeg kan spise dem etterpå, OM jeg tåler dem da...